Det mystiske du har i mange av dine bilder er et bildespråk du skal ta vare på (og fortsette å videreutvikle). Bildet er på ingen måter forutsigbart og jeg som betrakter blir tvunget til å forsøke å lese bildet for å tolke det. Jeg ser og glubrer og lar meg forføre av en merkelig stemning som om jeg plutselig ''er'' i ungens verden. Hender, rare ting som man gjerne vil ta på, uutviklet syn m.m. Herlig bilde Hege.

Enig med TB. Dette er det smell i, og det skaper forundring og nysgjerrighet.

Tonene er flotte, men jeg tror jeg ville dempet de noe i ansiktet. Det er den umiddelbare følelsen i allefall.